2021
Opphørets Time
Mathildes Siste Vals
(Tekst: Frank Skovrand)
Opphørets time kommer, jeg rir min åsgårdsrei
Panikken viser muskler, bunnen trekker andre vei
Flasken var en floskel, skulle aldri ramme meg
Du ligger oppe og venter, jeg sitter her og stirrer ned
Holder sjeldent hva jeg lover, men jeg styrer ikke det
Det er andre som har formet meg, jeg ble bare med
Orkesteret spiller langsomt en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet i Australia en gang
Ingen sedativer leger, tiden viser alle sår
Jeg er den uinviterte gjesten,
men er like alene her som i går
Alkohol er tykkere enn blod, det drypper fra et banesår
Orkesteret spiller langsomt en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet i Australia en gang
En vårnattsvind, som hvisker, i en vinduskarm
En drøm, en kjølig pute, en dyne myk og kroppsvarm
Du ligger der og venter, jeg sover på min egen arm
Orkesteret spiller langsomt en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet i Australia en gang
Waltzin Mathilda
Waltzin Mathilda
You do the waltzin Mathilda with me
I mangel av et ord
(Tekst: Frank Skovrand)
I mangel av et ord
Som beskriver det jeg føler
Vil jeg lage meg et skjold
Som tar støyten når verden brøler
I mangel av en bror
Som forsvant et sted på veien
På den andre siden nå
Vekk fra larm og lys, nederst i leien
glimtvis titter minnet om deg frem
Fins dager jeg kjenner deg igjen
Tanken treffer Nittennittifem
Da livet var et jordbær
Du gravde ikke selv
Men falt hodestups i alene
Vi som ble igjen
avkledd som en narr på livets scene
bare spørsmål uten svar
Bare tanker om noe annet
Som kunne vise hvor det bar
glimtvis titter minnet om deg frem
fins dager jeg kjenner deg igjen
Tanken treffer 1995
du sprang baklengs på perrongen
….
glimtvis titter minnet om deg frem
fins dager jeg kjenner deg igjen
Tanken treffer Nittennittifem
du sprang baklengs på perrongen…
for å ta tiden igjen
Det Er Stille
(Tekst: Frank Skovrand)
Det er stille nå
La oss kalle det en kveld
La regnet sildre utenfor
Og finne veien selv
Jeg er sliten nå
Helt inn i min Sjel
Sliten av å reise
Mot nok en ensom kveld
Og ende her, for denne helgen
Sammen, men hver for seg
For jeg er ingenting alene
Og ingenting med deg
Det er den samme gamle valsen
Det er ikke deg, men meg
Hun sover nå
De sier det er natt
Og i mitt mørke hjerte
vil jeg bli bedratt
Leve i en løgn
Jeg later som er sann
Ta nok en dag av gangen
Og ta den som en mann
Som endte her, noe tilfeldig
Uten tanker uten tvil
For jeg ble lammet av en tåre
fanget av et smil
Det er den samme gamle valsen
Jeg både vil, og ikke vil
Natten gryr av dag
Jeg sitter fortsatt her
Og drømmen svinner langsomt
Bak øyelokket der
Jeg vil sove nå
Søvnen slipper ikke til
i huset her ved havet
starter livet en dag til
og denne dagen, skal bli den neste
det skal bli vår neste dag
for jeg er ingenting alene
Vi er ingenting i lag
Det er den samme gamle valsen
Vi ser en annen dag
Jeg så deg danse
(Tekst: Frank Skovrand)
Jeg så deg danse uten sko i dag
Som om du danset på en sky
Jeg tror du tenkte på noe vakrere
Enn selv den gamle morgengv
Jeg så deg danse uten sko i dag
Jeg kom tilfeldigvis forbi
Jeg sto og så på deg fordi
---
jeg så deg danse uten sko idag
som om du danset med krystall
jeg så på blikket du danset i
du så til gudenes hall
Jeg så deg danse uten sko idag
Slik har jeg aldri sett deg før
som en scenes aktør
…
Jeg skal spørre om ditt navn en dag
Jeg håper at det klinger fint
Kanskje er det noe vakkert
Vel i hvertfall genuint
Jeg skal spørre om ditt navn engang
men ikke akkurat idag
hva om det ikke kler deg bra
---
jeg så deg danse uten sko idag
jeg så deg danse for deg selv
I neonskinnet fra en gatelykt
Når livet gikk mot kveld
jeg så deg danse uten sko idag
det får jeg aldri se igjen
da du danset deg hjem
Hvem er denne mannen
(Tekst: Frank Skovrand)
Hvem er denne mannen som står der
Jeg har ikke sett han før
Han stirrer som om jeg feilet
Han håner alt jeg gjør
Hvem er denne mannen som står der
Med stivt og foraktfullt blikk
Som ler av det jeg har oppnådd
Og alt jeg ikke fikk
Hvem er denne mannen
Hvem er denne mannen
Hvem er denne mannen som står der
hva vil han med dette her
Han leser hvert ord jeg tenker
Ser bak mine lånte fjær
Hvem er denne mannen som står der
Han sier han er en venn
Jeg vet ikke hvorfor han smiler
jeg kjenner han ikke igjen
Hvem er denne mannen
Hvem er denne mannen
Hvem er denne mannen i speilet
Jeg har ikke sett han før
Han stirrer som om jeg feilet
Han håner alt jeg gjør
Hva venter du på
(Tekst: Frank Skovrand)
Mon tro om hennes minne av meg
Traff mitt av hennes på sin vei
Og var det så fornøyelig
Som mitt, og vil det bli en tid
For oss og møtes en gang til
Som paret fra en Amors pil
Hva om det beste ikke var
Men noe vi kanskje fortsatt har
Hva tenker du nå
Minnes du vi to den gangen
Hva venter du på
Jeg venter gjerne sammen med deg
Inst
ingen dag kan måle seg
Med et slitt polaroid av deg
Der eventyret var komplett
og leken gjorde øyet lett
som frosset glimt av sommerfugl
som farger himmelen lysegul
hun vinker lystig et farvel
og fortiden må klare seg selv
Hva tenker du nå
Minnes du vi to den gangen
Hva venter du på
Jeg venter gjerne sammen med deg
Jeg venter gjerne sammen med deg
Jeg venter gjerne sammen med deg
Jeg venter gjerne sammen med deg
I Går Kveld
(Tekst: Frank Skovrand)
Månen har kommet, horisonten er rund og gir dialogen anledning
Jeg nører i ilden og åpner en flaske med vin i håp om forening
Hva er det som gjør at du sier så lite
Vi pratet så lett i går kveld
Kvelden har kommet og vinen er rund som den månen jeg skimter i åen.
Jeg griper en åre og ror det tilværelsen makter i håp om å nå den
Hva er det som gjør at den drukner i lyset
Den skinte så klart i går kveld
Natten er kommet og natten er lang når man betrakter en annen som sover
Jeg vender en verden, og sloss mot en lammende tanke som ikke går over
Hva er det som gjør at det river i hjertet
Det banket så lett i går kveld
Dagen er kommet da tilværelsen uutholdelige tretthet er kommet i leden
Jeg legger en rest av min sjel i et vindu og håper at noen vil se den
Hva er det som gjør at fargene glipper
Det tegnet så fint i går kveld
Reisebrev
(Tekst: Frank Skovrand)
Jeg så aldri jenta som hadde meg fra første hei
Jeg så aldri havet og klippene, og stranden som lå langs en krokuskledd vei
Jeg så aldri gaten der du vokste til og ble deg
Jeg så aldri byen og livet du hadde, det livet du egentlig delte med meg
Jeg så aldri latteren, leken og glimtet du har
Jeg så aldri sangen i hjertet ditt, som englene tok fra Harmonias repertoar
Jeg så aldri varmen i kysset som leppene bar
Jeg så aldri klart selv om det som sto foran meg ga alle tenkelige svar
Men jeg ser det i dag, jeg ser det i dag
Men jeg ser det i dag, jeg ser det i dag
Jeg så aldri håpet du hadde om brudens bukett
Jeg så aldri måten du så på meg, som jeg var skåret fra et av da Vincis portrett
Jeg så aldri det at ditt ønske var kun å bli sett
Jeg så aldri måten du rørte meg på, varsomt og søkende, ærlig og lett
Jeg så aldri blikket du ga meg, den dagen jeg dro
Jeg så aldri tårene, svikene og øynene som kikket ned, som forstod
Jeg så aldri det som lå bak, at vi en gang var to
Jeg så aldri måten jeg såret deg på, jeg slikket bort saltet, lot bare sårene gro
Jeg så aldri hvem, aldri hvordan og hvorfor og hva
Jeg så aldri deg, slik jeg så deg i dag
Et Forrevent Hav
(Tekst: Øystein Karlsen)
Sommerkledt sted
I et forrevent hav
Her finnes en eng og en grind like ved
Her går tiden vill
Langs en vei med forglemmegei
En øy midt i alt
Der all tid står still
Månen bølger mett
Linjelangs lystighet
Inntatt livsbegjær natten er en evighet
Piker ler lett
Vårvakker varm og lun
Seil blafrer trett
I en nattbris myk som dun
I morgen er et hav borte vekk
Alt er her og nå
Lettbent løftesløs ingenting jeg må
Midtsommereng
Bergtatt på duggvått gress
Du kler meg godt på blomsterkledd seng
Her går tiden vill
I en eng med forglemmegei
En øy midt i alt
Der all tid står still
I morgen er et hav borte vekk
Alt er her og nå
Lettbent løftesløs ingenting jeg må
Den Andre Siden
(Norsk tekst: Frank Skovrand)
Her ender jeg min reise
På grensa til et annet land
Jeg kjenner meg så trett
Så sliten og så mett
Men jeg ser lys ved fjordens andre strand
Der får jeg hvile der får jeg fred
Der kan jeg glemme min trette kropp
Dagen syns ei mer
Snart går solen ner
Men på den andre siden fjorden går den opp
Kjære kamerater spar deres tårer
Ikke gråt min venn
Det er ikke adjø
Det er ingen som skal dø
Det er farvel vi sees snart igjen
Så drikk et glass for meg
En skål for kjærligheten
La mitt minne så sorgløst forbli
Det er ikke formålsløst
La livet bli en trøst
På den andre siden fjorden blir jeg fri
Der fremme slutter veien
Over mørket går en lysende bro
Ingenting er trist
Jeg er kommet hjem til sist
Her på den andre siden fjorden vil jeg bo
2019
Jeg velger April
(Tekst: Frank Skovrand)
Lukten av regnskyll
I Støv fra i fjor
Solvarme blikk
Vin på et bord
Drømmen om stråbær
Vekker tanken til liv
Glitrende vann
Jeg velger april
---
Det er noe som vekkes
Det er noe som dør
Det er noe som svarer
Det er noe som spør
Noe er sikkert
Noen er i tvil
Noen gjør sitt
Jeg velger april
Fuglene kvitrer
Tross det er natt
Og snøen slipper taket og gir kraften sin til lilje og busk og kratt
Jeg minnes en pike
Jeg kjente en gang
Parkene danset
Og gatene sang
jeg reiser med vinden
Jeg vet hva jeg vil
Jeg velger å være
Jeg velger april
Fuglene kvitrer
Tross det er natt
Og tanken griper taket kraften flør under min fluefiskerhatt
---
Jeg føler for freden
Jeg føler jeg vil
En stjerne til Bjørnson
Jeg velger april
2018
En sang om farvel
(Norsk tekst: Frank Skovrand)
Jeg trengte en sang Så jeg laget en selv
Spilte'n en gang Og la den bort samme kveld
Så trist at jeg håpet å ikke høre´n igjen
Men ettersom livet ble snudd til å bli
Fylt med trøbbel, tungsinn og disharmoni
Så byttet jeg sangen mot whiskey
en kjær gammel venn
Mens jeg forsøker å sove i et kaldt ensom seng
Så spiller radioen en sang som jeg kjenner igjen
Et ukjent orkester spiller min sang om farvel
Jeg har aldri følt meg mer ensom noen gang
mens jeg ligger å hører en trist d-moll sang
et orkester på radioen spiller min sang om farvel
i vinternatten
Det er en trist liten ting, som ble ganske kort
Basert på mennesker jeg kjente og ting jeg har gjort
Basert på en kvinne som brukte å sitte på vent
da hun forsvant, var en annen på plass
livets lys vil jeg si, men det kuste som glass
Det virker som livet alene var mer enn fortjent
Hører gråt og fornemmer små sukk av begjær
Jeg hører folk snakke, men det er ingen her
lik et band av ukjente som spiller min sang om farvel
hun pakket og dro til et billig hotell
hun jeg trodde jeg kjente, kjente knapt nok meg selv
og nå, et orkester som spiller min sang om farvel
i vinternatten
Nattergal
(Norsk tekst: Frank Skovrand)
Det var sommernatt hos Ohlgrens På deres hytte i en vik
De lå til sengs mens hos naboen var det fest
Det var popmusikk, gjester som drakk sprit det hørtes skrik
På brygga badet nudistene som best
Ved tretiden tok allting slutt og fru Ohlgren slumret inn
Men her Ohlgren lå igjen med sine kval
Det var da faen for en egen nattergal
Han gikk å satte seg på bryggen til nattergalens sang
Å bryggen var fremdeles ganske bløt
Med avtrykk fra en kvinnes kropp som hadde ligget der så lang
Over sjøen kom morgendisen som en røk
Så han gikk inn og la seg det var kaldt å sitte i ro
Å er man gammel så kan kulden bli fatal
Men det var da faen for en egen nattergal
Vi har jo levd for barna for denne hytta har vi slitt
Han vandrer rundt i tomme tyste rom
Et skudd kjøpt på plantasjen ble et epletre til slutt
Der synger nattergalen når nattluften er from
Han har sunget meg til våke hver natt siden april
Hvorfor virker den så overivrig
Naboen, han kan vel flytte opp til de
På morgenen lå treet ned med grenene i sjøen
Bølger var som vind i hver en kvist
Fru Ohlgren mumlet surt om all furu og all lønn
akkurat vårt epletre, det var jo trist
herr Ohlgren hengte sagen opp i boden han har bygd
Mot puten hviler han en isse som er sval
Hos naboen flytter inn en nattergal
2015
Drømmevakt
Jeg kan ikke ignoreres
(Tekst: Frank Skovrand)
Jeg kan ikke ignoreres, Jeg er kommet for å bli
Du kan ikke lukke øynene, de har alt for mye å si
Jeg har så mye på hjertet, tross hjertet har mer på meg
Jeg røsker det av rota og heller det over deg
det er trist at det er slik
glimtet jeg skimtet i øyet, brenner nå som helvetes ild
trådene som ble trukket, minner mer om et renkespill
det du så som det store, gjorde deg bare blind
overflaten du rørte ved, forvekslet med hellig skinn
det er trist at det er slik
Jeg kan ikke ignoreres, jeg er kommet for å bli
Å tenke du mener noe annet, er i seg selv bedrageri
Tid
(Tekst: Frank Skovrand)
Den vakreste tiden I livet er tiden man tilbringer
helt i pakt med seg selv
Når du sitter å kjenner at bølgene synger sin taktfaste vise
en sensommerkveld
Når den eneste lyden er lyden av verden,
ingenting annet enn lyden av den
Da hjernen får fri til å gjøre det neste som faller seg
uten papirark og penn
Man kan gripe en neve med sand som er kald og litt fuktig
men likevel renner så lett
Man kan sitte med flyktige tanker som går for seg selv
og hverken har feil eller rett
Man kan skrive en vise om livet og nynne
et vakkert refreng med rim og noter i kø
Eller så kan man slettes la vær og la toner og ord
sette seil i en annen manns sjø
Tid tid tid tid
Man kan gå langs et svaberg og telle hvert skjell, hver sky, hver tanke, hver stein I en bekk
Man kan sette seg ned og fortelle en fremmed om noe man fant
langs en vei som er vekk
Man kan vandre omkring i det fri å ha frihet og fri
med et skjelms lite smil slik som alvene har
Man kan ligge på gresset å kikke på vinden å
gjette på hvilken retning den tar
Tid tid tid tid
Det sies at tiden som deles med andre er ven som en stjerne
på natthimmelhvelv
Den vakreste tiden i livet er tiden man stjeler
og bruker kun på seg selv
Vakuum
(Tekst: Frank Skovrand)
Vakuumet trekker meg langsomt på ingenmannsvei
Venter på svar fra noen (som er) på en annen galei
ser samme månen fra helt annen vinkel enn før
Fra et land uten navn, uten havn uten inngangsdør
Hvilepulsen slår hvileløst, tankene går for seg selv
vender min kappe og finner en sti langs en elv
pennen får finne sin handling i egen ånd
fører hvileløst drøs med meg selv på alenemannshånd
jeg slår et nummer og legger på røret og ber
skulle ønske du tok telefonen
i tankene bygges et luftslott av kort jeg har lånt
til hele korthuset raser av ting jeg i lang tid har hånt
En fargeløs regnbue treffer en skatt som er vekk
famler i lufttomme rom, det er ikke mitt trekk
jeg slår et nummer og legger på røret og ber
skulle ønske du ville ta telefonen, jeg vil ikke ha den mer
Traumer
(Tekst: Frank Skovrand)
Født ved en fot av et fjell
med et blylodd rundt nakken tre ganger større enn deg selv
Tapte fra dag nummer en
Lå våken tross timen var lenger enn langt over sen
Mephisto vel kledd opp i svart
Følger deg som en skygge mot sengen hver bidige natt
Du så svarthavet før du var fem
Det var større enn du kunne favne, og Poseidon er slem
Mørke solbriller selv under tak
For å slippe at andre skal se det som skjuler seg bak
Går langsomt, dvelende frem
Du så aldri det vakre i det de andre kalte for hjem
Født ved en fot av et fjell
Som var umulig å entre, som var større enn tankene selv
Men tro kan med tid flytte alt
Og du våkner omsider til drømmen om at Dovre falt
Så jeg lover det finnes en vei
det finnes mange som går den med deg
Og jeg lover det slipper til slutt
Hvis du letter på lokket, bakker Demonene ut
Begge sider
(Tekst: Frank Skovrand)
Tungt inspirert av J. Mitchell
Englers lyse lokker malt
Slott av iskrem overalt
skumhvitt fjell, der dun har falt
Slik var en sky for meg
Men skyer jager solen bort
Regn og sludd gjør dagen kort
Så mange ting jeg skulle gjort
Der en sky kom i min veg
Har sett fra begge sider nå
Skyene er også grå
Kun illusjonen speiler seg
Vet ingenting om skyer jeg
Måneskinn i julinatt
sakte dans og puteprat
et eventyr servert på fat
Var kjærlighet for meg
Nå er det bare teatralsk
Latteren bak, er umoralsk
Så hvis du bryr deg, spill falsk
Gå en annen veg
Har sett fra begge sider nå
Kjærligheten er hjerterå
Kun illusjonen speiler seg
Kjenner ingen Eros jeg
stolte smil på broket sti
Jeg elsker deg, var lett å si
Drømmer, uten garanti
Slik var et liv for meg
Men gamle venner stirrer rart
Betviler ting som jeg har klart
Noe er tapt, noe har vart
Langs en opptrådd veg
Har sett fra begge sider nå
På alt jeg har fått gjennomgå
Kun illusjonen speiler seg
Vet ingenting om livet jeg
Herr Destruktør
(Tekst: Frank Skovrand)
han som rotløs sår spirer i annen manns grunn
som forsyner seg grådig i kaskader av dun
En sjeleglad vandrer, som slentrer på tveegget sti
Ser aldri bakover baner seg vei mot det fri
tanken på alt du forbinder med sorteste kull
fanden som kaster det andre forbinder med gull
Kameleonen som viser det ingen har lyst til å se
Illusjonen om heder, ligger pakket i sne
følelsen du kanskje ønsket skulle bli din
den som trår over død, for å kalle deg sin
Men kun for et øyeblikk, straks du er tatt er han gått
Mens du ligger nede lammet av spe og av spott
Slår åtte glass og sin sjarm seg bekler
Vender sitt ravnsvarte blikk etter vinden og ser
etter nye erobringer som skal få hjertet sitt prylt
En jeger i mørket som aldri får begeret fylt
følelsen du kanskje ønsket skulle bli din
den som trår over død, for å kalle deg sin
Men kun for et øyeblikk, straks du er tatt er han gått
Mens du ligger nede lammet av spe og av spott
Kjært barn har flerfoldige navn har du sikker hørt før
Det navn han besitter er kun … Herr Destruktør
Høyt til hest
(Tekst: Frank Skovrand)
sadler opp min stolte ganger
Springer ut før porten fanger
Selvforhøyet mann
Jolly Bob går i land
Kneiser stolt med duket nakke
Smiler skjevt med blikket på skakke
Et Skalkesjul
Et lykkehjul
Ryggen bærer frihtens hemsko
Jeg trosser forfedres ekko
Hodet har tatt fri,
jeg har stjålet vi
Du sitter lammet av gåter
Stille ser du tilværelsen gråter
en med lukket sinn
Lot deg aldri inn
Natten farer på forte føtter
En råtten mann, fant sine røtter
teppet raser uten nåde
Anima svinner, kan ikke nå det
Tomhendt griper jeg
Det som før var deg
Du var den som ga det trygge
Jeg var blott,… det stygge
Nå er det kun et blikk,
du ga meg da du gikk
Balladen om et hår i suppa
(Tekst: Frank Skovrand)
Jeg burde nok fortelle om et sted der sorgen bor
Der øyer ligger anlagt som perler på en snor
I denne lune pittoreske skjærgårdsdrømmen her
ligger stedet der det alltid vanker dårlig vær
Midt i dette sentrum på et sted som lover godt
Man smiler og bestiller, syntes alt er fint og flott
Men hvorfor skal et sted som maler bilder i ditt sinn
styres av et ektepar som burde sperres inn
moalen ligger akterseilt og havet ligger blikk
skuta mangler service og mannskapet etikk
med foten for første reis, der de
Serverer hår i suppa di, og sier det er ditt
Den hele lange hendelsen skal du forskånes fra
Men hør på hva jeg sier, ting er ikke bra
kun hvis du ønsker fisk dandert med knytnever og tang
Så bør du stikke innom dette etablissement
moalen ligger akterseilt og havet ligger blikk
skuta mangler service og mannskapet etikk
det står en kar på utsiden med jungmannsekk
Bronsekjemmet hårsveis og hofteknekk
med foten for første reis, der de
Serverer hår i suppa di, og sier det er ditt
Herr Destruktør del 2
(Tekst: Frank Skovrand)
Jeg ser han spasere, der nede
Hvor jeg gikk på frierfot før
Ulastelig linkledd, og uredd
Selvuforskyldt destruktør
Jeg hører han hviske og liste
Med lempe de ord han har lånt
Jeg merker hun sitrer, og glitrer
av tinga vi sammen har hånt
jeg ser han forføre, og røre
ved steder jeg før har fått kjent
bak åpne dører, han nører
den ilden som jeg før har tent
Det var ikke slik jeg så for meg ting skulle skje
Det var bare tanken på noen minutter med fred
det virker uvirkelig, ugjenkallelig
og kvelden betenkelig sort
jeg famler her inne, i blinde
og unngjelder det som ble gjort
jeg ser han passere, der nede
på gaten der min sti har gått
desembernattsmørke, vil tørke
bort tårer jeg ikke får grått
Drømmevakt
(Tekst: Frank Skovrand)
Her ved sengekanten din står tiden stille
jeg fikler med en fjernkontroll, er drømmevakt i kveld
ingen fjernstyrte banditter eller tigre vil deg ille
Du er i trygge hender, men du vet det ikke selv
mens du slumrer inn vil jeg skrive litt på denne
en huskeliste du kan ta med deg på din sti
For når din dag blir ny, er min dag ved sin ende
Den ender på et torg i morgen tidlig klokka ni
Da knepper jeg min frakk og beveger meg mot mengden
Jeg trykker på en knapp, og forener meg med den
Ditt vesle barnehode rommer tro og lang historie
Fortellinger om ting som ikke hver gang ender godt
Men når din far er ferdig, så vanker det en glorie
Så du kan være stolt av det pappaen din har gjort
2014
Tusenmeterblikk
Mørket
(Tekst: Frank Skovrand)
Du sitter stille mens det treffer, som lyn på høylys dag
Det er ikke tanken som slår deg, men et mørkt ubehag
Lik en hånd som sakte tar deg, som kryster og drar
Det er som følelsen å synke i et stort åpen hav
Det har ligget der fra tidene du sluttet med lek
Du har hørt det på hviskingen sett øynene som vek
Du har lenge ant konturene av arven du fikk
Men du skjøv det bare foran, lukket øynene og gikk
Å ut fra intet så slår det deg, senker deg i kne
Du forsøker å reise deg, men blir trukket ned
Stien foran deg er krokete, med stupbratte heng
Du leter etter veier, er i ulendt terreng
Du vil at alt skal bli som før, da det var du som var helt
Du var selve klippen, ikke den som trengte hjelp
Du vil til stunder som er lyse, til en dag som er ny.
Du vil til tiden som var før den bega seg i revy
Du skulle grepet det lille,…øyeblikket ditt
du får det ikke igjen, du skulle ikke tatt det for gitt
Du sitter stille mens det treffer deg som lyn på høylys dag
Tusenmeterblikk
(Tekst: Frank Skovrand)
Vannet ligger stille, tusenmeterblikk
har sittet her så lenge, tenkt på sjansen jeg fikk
du sto leken og uredd, foran to øyne som så
langs etter veien bak deg, den jeg måtte gå
det var deg, jeg burde dvelet
det var deg, jeg skulle tatt
nå er det kun et falmet gjenskinn
av sjelefred en juninatt
Det hender jeg trekkes, ned til klippen vi fant
Evigheten har tatt oss, men kjenner duften din iblant
En anafor som aldri kommer, det var sjansen jeg fikk
Det jeg har er et bilde, og et tusenmeterblikk
Ref
vannet ligger stille, tusenmeterblikk
har sittet her så lenge, tenkt på sjansen jeg fikk
Bergtatt
(Tekst: Frank Skovrand)
Hjerte roper ikke stopp
Bergtatt av en sjanse i en slitt og ulåst grind
En bedre verden venter, hvis jeg får slippe inn
Brostein under sålene brenner for hvert skritt
Med et steg frem og to tilbake, lister jeg meg dit
Bergtatt av en sjanse i en slitt og ulåst grind
Alt i meg sier vent, men jeg vet han slipper inn
Et bunnløst hav mellom himmel og det her
Hver dag ble så hverdagslig glemt å være nær
Ref
Dagen kommer ubønnhørlig, dører sparkes opp
Hjernen skriker etter redning, hjerte roper ikke stopp.
Brake
Månen hang der høyt, den var i ne på ny
To dunkle sjeler tett, underveis mot morgengry
Vi Svevde over broen i dans med tunge trinn
vi førte og vi fulgte sanset salt av hete kinn
Ref
Dagen kommer ubønnhørlig, dører sparkes opp
Hjernen skriker etter redning, hjerte roper ikke stopp.
Ved den lange veien hjem står samme slitte port
Denne gangen er den låst og broen er brent bort
Sporene jeg vandret er i nedbrytningsprosess
Brente brostein ligger rundt meg i vått og vissent gress
Ref
Dagen kommer ubønnhørlig, dører sparkes opp
Hjernen skriker etter redning, hjerte gir litt opp
En vise om livet
(Tekst: Frank Skovrand)
Du vil jeg skal skrive om livet, og jeg forsøker det gang på gang
Jeg har noen enkle toner, som kanskje kan bli en sang
Strengene jeg har fått tildelt trekker meg mot en moll
Foten har funnet rytmen, jeg føler jeg har kontroll
Kom nærmere hør på sangen, her kommer et vakkert vers
Dine lekende dypblå øynene erter seg til en ters
Det sitrer i gitaren, den hvisker rastløst ditt navn
Jeg legger en lystig akkord, og håper den stiller et savn
Ref
Dette skal være refrenget, der du kan få nynne med
Jeg gjør det lettbent og liketil, så du slipper å tenke på det
Na na na na na…..
Taktene tikker mot slutten, det merker du sikker selv
Blekket glir på papiret som strømmene i en elv
Jeg vet jeg må si noe fornuftig, så sangen kan danse til deg
For når denne visen er ferdig, får vi se om visen viser deg meg
Ref
Så dette er sangen om livet, siden du er det livet jeg har
Du er det vakre som traff meg, du gjorde meg til en kar
Jeg legger mitt hjerte i hånda di, bruk det til hva du vil
jeg vet du vil holde det varsomt, da pakken du får er fragil
Ref
En uklok sjel
(Tekst: Frank Skovrand)
Det hender at dert slår meg det du sa
vi sto i månens senit, jeg så det ikke da
i etterlyset skinner ting så klart
ante ikke dengang at det skulle slå så hardt
tankene du gav meg der vi sto
du som tenker du kan bedre gå i andres sko
det er kanskje ikke lett å gjøre bot
når lånte hoser lett forvolder fall for egen fot
Ref
En uklok sjel blandt massene
Er tryggest om den holder munn
hvordan kan en uten forstand
Forstå at tanken er for grunn
Et ord som uten viten legges frem
Blir hengende i luften, finner ikke veien hjem
Blir liggende til spe i karrig jord
Det er ikke sikkert alle tanker burde bli til ord
Ref
En uklok sjel blant massene
Er tryggest om den holder munn
hvordan kan en uten forstand
Forstå at tanken er for grunn
Masken
(Tekst: Frank Skovrand)
Klokken er blitt åtte nok en gang
Har ligget våken hele natten av en sang
en sang om en skikkelse som skulle være trygg
Det er sangen om en maske som ble kastet bak en rygg
Det viste seg den dagen masken sprakk
Mammon ga deg ansikt og du stakk
Du stakk så langt, så dypt, som noe menneske kan
Du kan ikke gå tilbake, til det er veien alt for lang
En klovn uten nese,
En bjelleløs narr
Masken mistet ansikt
Den falt og etterlot ett arr
slekt skal visstnok følge slekters gang
driver dugg, så faller regn, sa en engang
men jeg tenker at vi stopper, at vi sier nok er nok
masken er blitt kastet, men jeg tar den ikke opp
En klovn uten nese,
En bjelleløs narr
Masken mistet ansikt
Den falt og etterlot ett arr
Når begeret er fullt
(Tekst: Frank Skovrand)
Hvis du forlot meg for en annen
Ville en annen vært et annet mål
Hvis du bedro meg med noe bedre
Ville driften bli min kompassnål
Jeg ville fulgt den gjennom landet, samlet fjær til min nye hatt
klinget glasset med det vonde, vært helten som grep hver natt
Jeg skulle skrevet poesi
forledet hjerter med min gitar
formidlet sanger om begjær så
alle så jeg var en fiks og fornem kar
Jeg skulle senket fru Fortuna, smakt kilden til hennes lille skatt
Skutt piler med Amor og danset kinn mot kinn med Backhus hver natt
Men natten uten deg er bare tom
Og alt er oppskrytte bravader
å starte om igjen på nytt med noen ny
vil kjennes som triste eskapader
Så hvis du er min valkyrie, bær over med en medtatt Dragons kropp
For når begeret er fullt, så drikker vi det like gjerne opp
Skiltet i krysset
(Tekst: Frank Skovrand)
Det henger et skilt i krysset
Som peker den veien du dro
Du ga det avskjedkysset
igjen lå bygd og barnetro
du tok den brede leien
som går fra grend til by
tilbake lå engsoleien
en gammel tanke var blitt ny
du ville erobre verden
med lempe listig blikk
pakket for frierferden
Fortuna var med deg der du gikk
du fant den rette make
som snøret deg sakte inn
det var ingen vei tilbake
som kjent gjør kjærligheten blind
du smiddes i hymens lenker
kjente lykkens korte blaff
du sitter i ruinen og tenker
på første gangen lenken traff
du venter bak draperiet
og dagene går slag i slag
du vil ut av slaveriet
forvitrer sakte dag for dag
det henger et skilt i krysset
med et slitt og tæret navn
navnet du en gang kysset
nå er det kun et sløret savn
Siste reis
(Tekst: Tord Akerbækk m/venner)
Fra bakrommet på reis høres trett konversasjon
Om biologisk forfall og angst for kastraksjon
For innerst i lokalet sitter fire slitne menn
Som knapt nok har en millimeter livskraft igjen
De tenker gamle tanker som gamle herrer gjør.
Og mimrer gamle minner de har mimra før.
En var engang sjømann, en annen var poet.
Han fikk et dikt i dagbla, ingen husker hva det het.
En vet fra sikre kilder at han har vært donjuan
Det lar han dem få høre om for hundreogfjerde gang.
For han har nedlagt flere lam enn ulven den har skremt
Men hvordan det gikk for seg, har han glemt.
De er gamle menn på sin siste reis.
Over halvveis i livet og det meste har gått skeis.
Da plutselig av intet trer inn et bombenedslag
Blond som et vår og vakker som en dag
Og han som nettopp savnet sårt sin virilitet
Kjenner at han atter blir ung og het
Når nymfen rekker frem en liten puselank
sier pent og høflig er det du som er frank
Så artig som det var og treffe deg på bar
Du synger jo i band med min bestefar
Ballade nr. 19
(Tekst: Frank Skovrand)
Han pakker opp gitaren i det solen vender ned
Dejavuer pisker netthinnen fra forrige offersted
Men nå skal visens venner få ektefølt lyrikk
Satiriske betrakninger fra et skarp og skråstillt blikk
salen fylles sakte, forventningsfulle nikk
strupene blir lesket , det er behag i hver replikk
og når den første velfunderte korde legges an
runger svanekoret anført av salongens sjarlatan
Noe slikt som
ref
Spill for oss en ønskesang
der Alice i Alabama møter Tore tang
Da er du helten her i kveld
hvis ikke så tar vi mikrofonen selv
en lyriker som åpent legger sjelen sin for hugg
forvitrer på en scene som solen fjerner dugg
visene du rammes av er biter av et liv
som brettes ut hver kveld, som kuttes i med kniv
de svarer
ref
Spill for oss en ønskesang
der Alice i Alabama møter Tore tang
Da er du helten her i kveld
hvis ikke så tar vi mikrofonen selv
Når den siste kabel er kveilt og pakket ned
Selvtillit og manndom er begge slått i kne
Når siste kalde beger er tømt og timen sen
Åpenbarer seg et håp så uksyldsfull og ven
Hun hvisker
ref
Verdenspilot
(Tekst: Øystein Karlsen)
I mitt eget hode er jeg alt jeg skulle bli
Inntil allting rakner, livet farer forbi
En keiser av jorden, en verdenspilot
sitter gjemt mot hjørnet, mangler tro mangler mot
Ref
Ingen jing og jang
Jeg lever en utslitt gammel sang
Dette hode er vanstyrt
…. Leves med tvang
jeg kunne rope, kunne skrike det ut
banke hodet mot veggen til stemmene tar slutt
men det ville kun være en klisje
ingen rett til i klage, like greit å le
Ref
Ingen jing og jang
Jeg lever en utslitt gammel sang
Dette hode er vanstyrt
…. Leves med tvang
Den uendelige himmelen kjennes iskald i kveld
jeg er unødvendig høy og lykken er på hell
Det kommer en nedtur, det var hjernen som løy
Litt tid fri fra meg selv jag antar det var gøy
Ingen jing og jang
Jeg lever en utslitt gammel sang
Dette hode er vanstyrt
…. Leves med tvang
Jeg håper Nissen liker meg
(Tekst: Frank Skovrand)
Har pusset tastaturet, og tennene er pene
Jeg har brettet hjemmesiden, og klærne er helt rene
har farget bloggen rosa, lagt inn 1000 bilder
er det ikke selfie, har jeg henvisning til kilder
sagt pena du er søt til en jeg syntes jeg kjenner
fylt glasset opp med rødt og delt det ut til venner
løpt en tur i skogen, tagget bilde som ett minne
Så jeg kanskje inspirerer, de uforskyldte trinne
Så med hashtag du er grei
og en tommel riktig vei
Så vil nok Nissen like meg
har postet det på instagram delt videre på snapchat
oppdatert på facebook, og twitter har blitt inntatt
googlet det på youtube diskutert på wikipedia
lastet ned en app som gjør det om til multimedia
Så med hashtag du er grei
og en tommel riktig vei
Så vil nok Nissen like meg
har hjemmeside, borteside, uteside inne
fått elve nye likes, nesten en av dem er kvinne
fått twitterbook på snapp@(att) U-sosiale medier
nesten ingenting jeg skriver, ender i tragedier
Så med hashtag du er grei
og en tommel riktig vei
Så vil nok Nissen like meg
Håper Nissen liker meg
Håper Nissen liker meg
2009
Hotellmorgen
Jordbærsommer
(Tekst: Øystein Karlsen)
Vannet glitrer dovent
Sommerregn på soldrukken mann
Er på vei
Et sted jeg aldri har vært
gjemte ting faller sakte på plass mens jeg pusler spillet
der fremme finnes ting som aldri har stemt
små små saker jeg trodde viljen hadde gjemt
med deg finnes ting jeg trodde var glemt
langstrakt late dager
jordbær sommer slaraffen morgen med deg
solgangsbris for en lettstemt mann
alt her inne varmes med deg setter segl på gamle skremsler
slike dager står det viktige helt klart
skyer driver helt uten havn det er rart
en følelse som gjør det ukrenkbart
det har vært en lang kald vinter
gatene har vært en mørk labyrint
nå faller dugg og dufter hegg
jeg vet at evig
er umulig å tenke at jeg bare har deg til låns
men får jeg følge deg på veien
får du følge meg
om du går fort er jeg like bak deg
om du faller fra lover jeg å vente på deg
Fredløs
(Tekst: Øystein Karlsen)
Ser du meg nå
I en kald ensom grav
Bortenfor soloppgang
I et kaldt kaldt hav
Jager egen hale
Pusser mine fjær
For noen som aldri skal kjenne meg
Noen som aldri blir meg nær
Ser du meg nå
mens jeg hykler og bedrar
tegner vakre bilder her
før jeg pakker og drar
det må være noe mere
si meg ser du mer enn meg
ser du åpne landskap
ser du til meg på din vei
ser du meg nå
er det lite og rart?
Det vi kaller livet her
overveldende sart
det har ingen manerer
vi faller fra som livet vil
så om du ser hvor veien går
gå den med meg er du snill
Følelsen av Stockholm
(Tekst: Øystein Karlsen)
Nå er det den tiden igjen
Tiden da alt virker over
Jeg blir gal av denne byen
Den gjør deg til en del
Av øyne uten dybde
Av stemmer uten sjel
En endeløs ring i egne spor
En kø meningløse fraser og ord
En tv som berøver og bilag om hvordan
Du blir lykkelig og hva du behøver
Jeg vil vekk fra alt i kveld
Hvor som helst et annet sted
En annen del av meg selv
Der det finnes en slags fred
Jeg har prøvd følelsen av Stockholm
Broene i Dublin
Og fylla i New York
manet meg videre
Vekk fra alt
På vei til noe stort
Men når jeg er der lengter jeg bort
Det er grått overalt
Et teppe som ikke vil lette
Det er så mye i verden at
Livet må være noe mer enn dette
Det er min egen skyld
At jeg har havnet her
Jeg kjøpte reklamen om
Hva lykken er
Jeg har prøvd følelsen av Stockholm
Broene i Dublin
Og fylla i New York
pisket meg videre
Vekk fra alt
På vei til noe stort
Men når jeg er der lengter jeg bort
Puff
(Tekst: Øystein Karlsen)
Sola skinner
Burde bare smile
Vår par danser forbi
En vakker dag
Totalt blind av å se deg
For sent med åpne øyne nå
Jeg er mindre, du er likeglad
Lærte å krype
Lærte å krype da jeg så deg gå
Gode minner
E’kke gode
hvis man vil
leve de nå
Tiden legger meg bak deg
Tankene spinner på tom tomgang
Skulle gjerne rykket tilbake til start
Selv om jeg må stå over en omgang
Kunne alt når du sto inntill
Nå ser jeg rett igjennom meg
Skulle gjerne vært tøff for deg
Ridder ruster ned, det er bare meg
Tar gjerne
tiden til hjelp
Selv om tiden kjennes
som den hjelper lite
Skulle lege alle sår
Ingen bandasjer mot savn og vår
Har lagt en plan med lempe og list
Går en maraton med små små skritt
For å bli den som smiler sist
Hotellmorgen
(Tekst: Øystein Karlsen)
Skulle ønske du var her
I det mørket blir tett
For tungt å ringe i natt
Det ville være for lett
Jeg har ikke rett
Til mer enn jeg har tatt
Morgentåka synker
Som et grått tungt pledd
Stille så jeg hører hjerte slå
Føler meg
like redd som deg
da du så meg gå
Men jeg ser deg for meg
I det dagen gryr
Jeg har reist lenge
For å la deg bli igjen
For å gjøre alt jeg sa
Her er ingen natt en venn
Når drømmene dør
Hvordan begynner man å drømme igjen
Å jeg ser deg for meg
I det dagen gryr
Kjente duften av deg
I en som gikk forbi
Alt jeg sa fra meg
Kom tilbake for å bli
Kunne røre deg når jeg ville
Nå har det ingenting å si
Du sa jeg er den samme før som nå
Vil ha alt jeg ikke kan få
Venner
(Tekst: Øystein Karlsen)
Det finnes et sted der alt ble mindre den gang jeg ble stor
Der finnes et tre der finnes en bekk mot der, store verden bor
Der er treet et romskip dager er en evighet
Der finnes noen som vet en hemmelighet
Om alt jeg er
Bak skolen går en bekk som renner ut i fjerne land
Her hvor bredden er en jungel, glitrer gull i sand
Her gjennom skyene som speiler seg i lett å lekent vann
Her hvor bøken er og rissingen i barken bærer navn
om en bardomshavn
Jeg hadde hjertet mitt i hånden gjemt så hun ikke så
Passerer huset frem og tilbake til hun jeg aldri skulle nå
Ser henne slukke lyset gikk aldri dit bort skjønt jeg ville
Hadde så mye å si at jeg ble bare stille
Så alt for stille
Dekket på en snekke med stjernene som tak
Som kjørte rett inn i natten med havet hemmelig og vagt
Løftefull latter fra en som var nær
En jeg ikke kjente, som kjentes som hun alltid var her
så skummelt så nær
Midtsommer stjerner speiles i en glitrende vrimmel
Ned er opp og opp er ned som å bade i en himmel
Du sa det finnes ingen tid vi har vår egen virkelighet
Det blir aldri morgen det er det bare vi som vet
Uskyldsfullhet
Det syntes som evigheter siden det syntes som nettopp nå
Som en uendelighet av øyeblikk like virkelig som nå
Som bilder i en ramme som engang skal forgå
Som en vakker bakgrunn som sakte fylles på
Sånn som nå
Høyt spent line
(Tekst: Øystein Karlsen)
Nokså lett å la seg rive med
Man slutter å se
Faller langt når man fabler stort
Når man kjøper en drøm og alltid lengter bort
Alltid tatt alt jeg kan få
Og godt å vel det
Felt lite over andres fall
En skyhøy hest tvunget ned på kne
En håndspålegger uten kall
ref
Balanserer på høy spent line
Det er lang vei frem å enda lenger ned
Selv luftslott må pusses opp iblant
Man kjeder seg selv
Noe bedre rundt neste sving
Bare ett skritt til man har ingen ting
Blafrer til i mørket i kveld
Noe nytt er på vei
Pussig nok, fornøyd her jeg er
Hører lyder som var glemt, ser farger som var gjemt her
Et slags bilde av hvem jeg er
ref
Balanserer på høy spent line
Det er lang vei frem å enda lenger ned
Se deg om
(Tekst: Øystein Karlsen)
se deg om
alt forsvinner fort
En leken vind
visker blytung himmel bort
jeg vet,
Jeg sa det var passe langt
i dag er livet kort
døgnet for trangt
Se deg om
Det blir fort til kveld
Men på en brygge ved en sjø
Leter sjelen opp seg selv
når kulden kommer innenfra
Og alt er høsten nær
Da er jeg her
Det skriker i hver fiber
For livets egen skyld
Hver engstelse, hver lukt, hver lysning
Hvert sekund av idyll
jeg trekker inn
hvert åndedrag av vår
og et glimt av en pike
jeg vet..
jeg kanskje får.
Se deg om
Her teller hvert sekund
vet en mann
redd for å dø
glemte å leve en stund
Ingenting blir som man tror
Ingen vedtatt fasit her
Bare den man er
Og det skriker i hver fiber
For livets egen skyld
Hver engstelse, hver lukt, hver lysning
Hvert sekund av idyll
og jeg elsker
når verden blir vår
å et glimt av en pike
jeg vet
jeg kanskje får
se deg om
lettere sagt enn gjort
En leken medseilt vind
Blåser blygrå himmel bort
Ja jeg vet,
Jeg sa det var passe langt
Men i dag er livet kort
Og døgnet for trangt
Og det skriker i hver fiber
For livets egen skyld
Hver engstelse, hver lukt, hver lysning
Hvert sekund av idyll
og jeg elsker
når verden blir vår
like levende og vill
selv om tiden går
Når skyggens faller
(Tekst: Øystein Karlsen)
Vårlette steg mainattsvakker
duggsommermorgen så lang øye kunne se
Du var alt det
ingen stengsler ingen skygger
Var helt sjanseløs mot det
Morildsdrømmer vannet glitrer
Havbrun hud perler av vann
Men smått om senn
Mister luftspeilingen glansen
Bare skygger blir igjen
Jeg har gått forbi ditt vindu
Jeg har gått gater vi gikk uten mening uten mål
For å finne deg tilbake
På veien for å lete etter meg
Østlandsgrått løvet klistres
Til gamle dager forlatt av alt vi var
Hva gjør vi nå
Nå som skyggene faller
Og ord gjør oss små
Jeg har gått forbi ditt vindu
Jeg har gått gater vi gikk uten mening uten mål
For å finne deg tilbake
På veien for å lete etter meg
Stillheten skriker i døde rom
Tomme vegger forlatt av det som var
da vi kom
Rett ved er du et usagt hav borte
I tomme drømmer der vi fortsatt later som
Vårlette steg mainattsvakker
Ubekymret
(Tekst: Øystein Karlsen)
Det er ikke mer som skal til
Ingen agenda ingen planer
Nok av tid til dårlige vaner
Javisst er de vonde å vende
Det har jeg vent meg til
I dag kan de ta meg hvor de vil
Jeg gir blanke
tar det som det kommer
beste følelsen i verden
Ubekymret sommer x3
Det er ikke mer som skal til
Hele dagen ligger åpen
Hverdagsangsten strekker våpen
Rik mann på lånt tid
Hav og himmel lever lett
I dag har ingen fortid
Jeg gir blanke
Jeg har alt falt
For fristelser som kommer
beste følelsen i verden
Ubekymret sommer x 3
Det er ikke mer som skal til
Skjebnen ligger i egne hender
Med god hjelp fra dårlige venner
To glass ikke en sky i sikte
Du legger an på meg (Ingen tvil om det baby)
Jeg er det beste som har skjedd deg
Jeg gir faen
tar det som det kommer
beste følelsen i verden
Ubekymret sommer x 2
Jeg tar det som det kommer
Vuggesang
(Tekst: Øystein Karlsen)
Sov min venn
Det finnes et sted der verden ikke kan komme
Der hvor alt det vakre bor
Nå som dagen er omme
Hvil min venn
Jeg kommer når jeg går
Til broen over elven
der våren og evigheten rår
Alt jeg ikke sa
Jeg vet at du vet
kikk innom meg iblant
Langs veien som en trygghet
Lover se solen gå opp
Kjenne sommerregnet for deg
Så løft glasset ditt min venn
Du vil alltid være med meg
Så lenge siden jeg så deg
Ser det når du møter meg
Du har solen i ryggen
Men skyggene bak deg
Praesent tempor orcisedw libero in condimentu dictum auguevel the urnavarius tincidun aliquam eleifend erocurabiur a purus antews vtaligula pellentesque posuere tincidunt faucibus posuere a orcusce vehicula semper.