TEKSTER

Tekster


2021

Opphørets Time


Mathildes Siste Vals

(Tekst: Frank Skovrand)

  

Opphørets time kommer, jeg rir min åsgårdsrei

Panikken viser muskler, bunnen trekker andre vei

Flasken var en floskel, skulle aldri ramme meg

 

Du ligger oppe og venter, jeg sitter her og stirrer ned

Holder sjeldent hva jeg lover, men jeg styrer ikke det

Det er andre som har formet meg, jeg ble bare med

 

Orkesteret spiller langsomt en vals de ikke kan

skrevet av en buskpoet i Australia en gang

 

Ingen sedativer leger, tiden viser alle sår

Jeg er den uinviterte gjesten,

men er like alene her som i går

Alkohol er tykkere enn blod, det drypper fra et banesår

 

Orkesteret spiller langsomt en vals de ikke kan

skrevet av en buskpoet i Australia en gang

 

En vårnattsvind, som hvisker, i en vinduskarm 

En drøm, en kjølig pute, en dyne myk og kroppsvarm

Du ligger der og venter, jeg sover på min egen arm

 

Orkesteret spiller langsomt en vals de ikke kan

skrevet av en buskpoet i Australia en gang

 

Waltzin Mathilda

Waltzin Mathilda

You do the waltzin Mathilda with me


I mangel av et ord

(Tekst: Frank Skovrand)

 

I mangel av et ord

Som beskriver det jeg føler

Vil jeg lage meg et skjold

Som tar støyten når verden brøler

 

I mangel av en bror

Som forsvant et sted på veien

På den andre siden nå

Vekk fra larm og lys, nederst i leien

 

glimtvis titter minnet om deg frem

Fins dager jeg kjenner deg igjen

Tanken treffer Nittennittifem

Da livet var et jordbær

 

Du gravde ikke selv

Men falt hodestups i alene

Vi som ble igjen

avkledd som en narr på livets scene

 

bare spørsmål uten svar

Bare tanker om noe annet

Som kunne vise hvor det bar

 

glimtvis titter minnet om deg frem

fins dager jeg kjenner deg igjen

Tanken treffer 1995

du sprang baklengs på perrongen

 

….

 

glimtvis titter minnet om deg frem

fins dager jeg kjenner deg igjen

Tanken treffer Nittennittifem

du sprang baklengs på perrongen…

for å ta tiden igjen


Det Er Stille

(Tekst: Frank Skovrand)

  

Det er stille nå 

La oss kalle det en kveld 

La regnet sildre utenfor 

Og finne veien selv 

Jeg er sliten nå 

Helt inn i min Sjel 

Sliten av å reise 

Mot nok en ensom kveld 

Og ende her, for denne helgen 

Sammen, men hver for seg 

For jeg er ingenting alene 

Og ingenting med deg 

Det er den samme gamle valsen  

Det er ikke deg, men meg 

 

Hun sover nå 

De sier det er natt 

Og i mitt mørke hjerte  

vil jeg bli bedratt 

Leve i en løgn 

Jeg later som er sann 

Ta nok en dag av gangen 

Og ta den som en mann 

Som endte her, noe tilfeldig 

Uten tanker uten tvil 

For jeg ble lammet av en tåre 

fanget av et smil 

Det er den samme gamle valsen 

Jeg både vil, og ikke vil 

 

Natten gryr av dag 

Jeg sitter fortsatt her 

Og drømmen svinner langsomt 

Bak øyelokket der 

Jeg vil sove nå 

Søvnen slipper ikke til 

i huset her ved havet 

starter livet en dag til 

og denne dagen, skal bli den neste 

det skal bli vår neste dag 

for jeg er ingenting alene 

Vi er ingenting i lag 

Det er den samme gamle valsen 

Vi ser en annen dag 


Jeg så deg danse

(Tekst: Frank Skovrand)


Jeg så deg danse uten sko i dag

Som om du danset på en sky

Jeg tror du tenkte på noe vakrere

Enn selv den gamle morgengv

Jeg så deg danse uten sko i dag

Jeg kom tilfeldigvis forbi

Jeg sto og så på deg fordi


---

jeg så deg danse uten sko idag

som om du danset med krystall

jeg så på blikket du danset i

du så til gudenes hall

Jeg så deg danse uten sko idag

Slik har jeg aldri sett deg før

som en scenes aktør

Jeg skal spørre om ditt navn en dag

Jeg håper at det klinger fint

Kanskje er det noe vakkert

Vel i hvertfall genuint

Jeg skal spørre om ditt navn engang

men ikke akkurat idag

hva om  det ikke kler deg bra


---


jeg så deg danse uten sko idag

jeg så deg danse for deg selv

I neonskinnet fra en gatelykt

Når livet gikk mot kveld

jeg så deg danse uten sko idag

det får jeg aldri se igjen

da du danset deg hjem


Hvem er denne mannen

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Hvem er denne mannen som står der

Jeg har ikke sett han før

Han stirrer som om jeg feilet

Han håner alt jeg gjør

 

Hvem er denne mannen som står der

Med stivt og foraktfullt blikk

Som ler av det jeg har oppnådd

Og alt jeg ikke fikk

 

Hvem er denne mannen

Hvem er denne mannen

 

Hvem er denne mannen som står der

hva vil han med dette her

Han leser hvert ord jeg tenker

Ser bak mine lånte fjær

 

Hvem er denne mannen som står der

Han sier han er en venn

Jeg vet ikke hvorfor han smiler

jeg kjenner han ikke igjen

 

Hvem er denne mannen

Hvem er denne mannen

 

Hvem er denne mannen i speilet

Jeg har ikke sett han før

Han stirrer som om jeg feilet

Han håner alt jeg gjør


Hva venter du på

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Mon tro om hennes minne av meg

Traff mitt av hennes på sin vei

Og var det så fornøyelig

Som mitt, og vil det bli en tid


For oss og møtes en gang til

Som paret fra en Amors pil

Hva om det beste ikke var

Men noe vi kanskje fortsatt har


Hva tenker du nå

Minnes du vi to den gangen

Hva venter du på

Jeg venter gjerne sammen med deg


Inst


ingen dag kan måle seg

Med et slitt polaroid av deg

Der eventyret var komplett

og leken gjorde øyet lett


som frosset glimt av sommerfugl

som farger himmelen lysegul

hun vinker lystig et farvel

og fortiden må klare seg selv


Hva tenker du nå

Minnes du vi to den gangen

Hva venter du på

Jeg venter gjerne sammen med deg


Jeg venter gjerne sammen med deg

Jeg venter gjerne sammen med deg

Jeg venter gjerne sammen med deg


I Går Kveld

(Tekst: Frank Skovrand)

  

Månen har kommet, horisonten er rund og gir dialogen anledning

Jeg nører i ilden og åpner en flaske med vin i håp om forening

 

Hva er det som gjør at du sier så lite

Vi pratet så lett i går kveld

 

Kvelden har kommet og vinen er rund som den månen jeg skimter i åen.

Jeg griper en åre og ror det tilværelsen makter i håp om å nå den

 

Hva er det som gjør at den drukner i lyset

Den skinte så klart i går kveld

 

Natten er kommet og natten er lang når man betrakter en annen som sover

Jeg vender en verden, og sloss mot en lammende tanke som ikke går over

 

Hva er det som gjør at det river i hjertet

Det banket så lett i går kveld

 

Dagen er kommet da tilværelsen uutholdelige tretthet er kommet i leden

Jeg legger en rest av min sjel i et vindu og håper at noen vil se den

 

Hva er det som gjør at fargene glipper

Det tegnet så fint i går kveld


Reisebrev

(Tekst: Frank Skovrand)

Jeg så aldri jenta som hadde meg fra første hei

Jeg så aldri havet og klippene, og stranden som lå langs en krokuskledd vei

Jeg så aldri gaten der du vokste til og ble deg

Jeg så aldri byen og livet du hadde, det livet du egentlig delte med meg

 

Jeg så aldri latteren, leken og glimtet du har

Jeg så aldri sangen i hjertet ditt, som englene tok fra Harmonias repertoar

Jeg så aldri varmen i kysset som leppene bar

Jeg så aldri klart selv om det som sto foran meg ga alle tenkelige svar

 

Men jeg ser det i dag, jeg ser det i dag

Men jeg ser det i dag, jeg ser det i dag

 

Jeg så aldri håpet du hadde om brudens bukett

Jeg så aldri måten du så på meg, som jeg var skåret fra et av da Vincis portrett

Jeg så aldri det at ditt ønske var kun å bli sett

Jeg så aldri måten du rørte meg på, varsomt og søkende, ærlig og lett

 

Jeg så aldri blikket du ga meg, den dagen jeg dro

Jeg så aldri tårene, svikene og øynene som kikket ned, som forstod

Jeg så aldri det som lå bak, at vi en gang var to

Jeg så aldri måten jeg såret deg på, jeg slikket bort saltet, lot bare sårene gro

 

Jeg så aldri hvem, aldri hvordan og hvorfor og hva

Jeg så aldri deg, slik jeg så deg i dag


Et Forrevent Hav

(Tekst: Øystein Karlsen)

Sommerkledt sted

I et forrevent hav

Her finnes en eng og en grind like ved

Her går tiden vill

Langs en vei med forglemmegei

En øy midt i alt

Der all tid står still

 

Månen bølger mett

Linjelangs lystighet

Inntatt livsbegjær natten er en evighet

Piker ler lett

Vårvakker varm og lun

Seil blafrer trett

I en nattbris myk som dun

 

I morgen er et hav borte vekk

Alt er her og nå

Lettbent løftesløs ingenting jeg må

 

 

Midtsommereng

Bergtatt på duggvått gress

Du kler meg godt på blomsterkledd seng

Her går tiden vill

I en eng med forglemmegei

En øy midt i alt

Der all tid står still

 

I morgen er et hav borte vekk

Alt er her og nå

Lettbent løftesløs ingenting jeg må


Den Andre Siden

(Norsk tekst: Frank Skovrand)

Her ender jeg min reise

På grensa til et annet land

Jeg kjenner meg så trett

Så sliten og så mett

Men jeg ser lys ved fjordens andre strand

 

Der får jeg hvile der får jeg fred

Der kan jeg glemme min trette kropp

Dagen syns ei mer

Snart går solen ner

Men på den andre siden fjorden går den opp

 

Kjære kamerater spar deres tårer

Ikke gråt min venn

Det er ikke adjø

Det er ingen som skal dø

Det er farvel vi sees snart igjen

 

Så drikk et glass for meg

En skål for kjærligheten

La mitt minne så sorgløst forbli

Det er ikke formålsløst

La livet bli en trøst

På den andre siden fjorden blir jeg fri

 

Der fremme slutter veien

Over mørket går en lysende bro

Ingenting er trist

Jeg er kommet hjem til sist

Her på den andre siden fjorden vil jeg bo


 

2019


Jeg velger April

(Tekst: Frank Skovrand)

  

Lukten av regnskyll 

I Støv fra i fjor 

Solvarme blikk 

Vin på et bord 

 

Drømmen om stråbær 

Vekker tanken til liv 

Glitrende vann 

Jeg velger april 

 

--- 

 

Det er noe som vekkes 

Det er noe som dør 

Det er noe som svarer 

Det er noe som spør 

 

Noe er sikkert 

Noen er i tvil 

Noen gjør sitt 

Jeg velger april 

 

Fuglene kvitrer 

Tross det er natt 

Og snøen slipper taket og gir kraften sin til lilje og busk og kratt 

 

Jeg minnes en pike 

Jeg kjente en gang 

Parkene danset 

Og gatene sang 

 

jeg reiser med vinden 

Jeg vet hva jeg vil 

Jeg velger å være 

Jeg velger april 

 

Fuglene kvitrer 

Tross det er natt 

Og tanken griper taket kraften flør under min fluefiskerhatt 

 

--- 

 

Jeg føler for freden 

Jeg føler jeg vil 

En stjerne til Bjørnson 

Jeg velger april 



2018

 

En sang om farvel

(Norsk tekst: Frank Skovrand)

  

Jeg trengte en sang Så jeg laget en selv 

Spilte'n en gang Og la den bort samme kveld 

Så trist at jeg håpet å ikke høre´n igjen 

Men ettersom livet ble snudd til å bli 

Fylt med trøbbel, tungsinn og disharmoni 

Så byttet jeg sangen mot whiskey 

en kjær gammel venn 

 

Mens jeg forsøker å sove i et kaldt ensom seng 

Så spiller radioen en sang som jeg kjenner igjen 

Et ukjent orkester spiller min sang om farvel 

Jeg har aldri følt meg mer ensom noen gang 

mens jeg ligger å hører en trist d-moll sang 

et orkester på radioen spiller min sang om farvel 

i vinternatten 

 

Det er en trist liten ting, som ble ganske kort 

Basert på mennesker jeg kjente og ting jeg har gjort 

Basert på en kvinne som brukte å sitte på vent 

da hun forsvant, var en annen på plass 

livets lys vil jeg si, men det kuste som glass 

Det virker som livet alene var mer enn fortjent 

 

Hører gråt og fornemmer små sukk av begjær 

Jeg hører folk snakke, men det er ingen her 

lik et band av ukjente som spiller min sang om farvel 

hun pakket og dro til et billig hotell 

hun jeg trodde jeg kjente, kjente knapt nok meg selv 

og nå, et orkester som spiller min sang om farvel 

i vinternatten 



 

Nattergal

(Norsk tekst: Frank Skovrand)


  Det var sommernatt hos Ohlgrens På deres hytte i en vik

De lå til sengs mens hos naboen var det fest

Det var popmusikk, gjester som drakk sprit det hørtes skrik

På brygga badet nudistene som best

Ved tretiden tok allting slutt og fru Ohlgren slumret inn

Men her Ohlgren lå igjen med sine kval

Det var da faen for en egen nattergal

 

Han gikk å satte seg på bryggen til nattergalens sang

Å bryggen var fremdeles ganske bløt

Med avtrykk fra en kvinnes kropp som hadde ligget der så lang

Over sjøen kom morgendisen som en røk

Så han gikk inn og la seg det var kaldt å sitte i ro

Å er man gammel så kan kulden bli fatal

Men det var da faen for en egen nattergal

 

Vi har jo levd for barna for denne hytta har vi slitt

Han vandrer rundt i tomme tyste rom

Et skudd kjøpt på plantasjen ble et epletre til slutt

Der synger nattergalen når nattluften er from

Han har sunget meg til våke hver natt siden april

Hvorfor virker den så overivrig

Naboen, han kan vel flytte opp til de

 

På morgenen lå treet ned med grenene i sjøen

Bølger var som vind i hver en kvist

Fru Ohlgren mumlet surt om all furu og all lønn

akkurat vårt epletre, det var jo trist

herr Ohlgren hengte sagen opp i boden han har bygd

Mot puten hviler han en isse som er sval

Hos naboen flytter inn en nattergal



 

2015

Drømmevakt

 

 

Jeg kan ikke ignoreres

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Jeg kan ikke ignoreres, Jeg er kommet for å bli

Du kan ikke lukke øynene, de har alt for mye å si

Jeg har så mye på hjertet, tross hjertet har mer på meg

Jeg røsker det av rota og heller det over deg

 

det er trist at det er slik

 

glimtet jeg skimtet i øyet, brenner nå som helvetes ild

trådene som ble trukket, minner mer om et renkespill

det du så som det store, gjorde deg bare blind

overflaten du rørte ved, forvekslet med hellig skinn

 

det er trist at det er slik

 

Jeg kan ikke ignoreres, jeg er kommet for å bli

Å tenke du mener noe annet, er i seg selv bedrageri

 

 

Tid

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Den vakreste tiden I livet er tiden man tilbringer

helt i pakt med seg selv

Når du sitter å kjenner at bølgene synger sin taktfaste vise

en sensommerkveld

Når den eneste lyden er lyden av verden,

ingenting annet enn lyden av den

Da hjernen får fri til å gjøre det neste som faller seg

uten papirark og penn

 

Man kan gripe en neve med sand som er kald og litt fuktig

men likevel renner så lett

Man kan sitte med flyktige tanker som går for seg selv

og hverken har feil eller rett

Man kan skrive en vise om livet og nynne

et vakkert refreng med rim og noter i kø

Eller så kan man slettes la vær og la toner og ord

sette seil i en annen manns sjø

 

Tid tid tid tid

 

Man kan gå langs et svaberg og telle hvert skjell, hver sky, hver tanke, hver stein I en bekk

Man kan sette seg ned og fortelle en fremmed om noe man fant

langs en vei som er vekk

Man kan vandre omkring i det fri å ha frihet og fri

med et skjelms lite smil slik som alvene har

Man kan ligge på gresset å kikke på vinden å

gjette på hvilken retning den tar

 

Tid tid tid tid

 

Det sies at tiden som deles med andre er ven som en stjerne

på natthimmelhvelv

Den vakreste tiden i livet er tiden man stjeler

og bruker kun på seg selv

 

 

Vakuum

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Vakuumet trekker meg langsomt på ingenmannsvei

Venter på svar fra noen (som er) på en annen galei

ser samme månen fra helt annen vinkel enn før

Fra et land uten navn, uten havn uten inngangsdør

 

Hvilepulsen slår hvileløst, tankene går for seg selv

vender min kappe og finner en sti langs en elv

pennen får finne sin handling i egen ånd

fører hvileløst drøs med meg selv på alenemannshånd

 

jeg slår et nummer og legger på røret og ber

skulle ønske du tok telefonen

 

i tankene bygges et luftslott av kort jeg har lånt

til hele korthuset raser av ting jeg i lang tid har hånt

En fargeløs regnbue treffer en skatt som er vekk

famler i lufttomme rom, det er ikke mitt trekk

 

jeg slår et nummer og legger på røret og ber

skulle ønske du ville ta telefonen, jeg vil ikke ha den mer

 

 

Traumer

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Født ved en fot av et fjell

med et blylodd rundt nakken tre ganger større enn deg selv

Tapte fra dag nummer en

Lå våken tross timen var lenger enn langt over sen

 

Mephisto vel kledd opp i svart

Følger deg som en skygge mot sengen hver bidige natt

Du så svarthavet før du var fem

Det var større enn du kunne favne, og Poseidon er slem

 

Mørke solbriller selv under tak

For å slippe at andre skal se det som skjuler seg bak

Går langsomt, dvelende frem

Du så aldri det vakre i det de andre kalte for hjem

 

Født ved en fot av et fjell

Som var umulig å entre, som var større enn tankene selv

Men tro kan med tid flytte alt

Og du våkner omsider til drømmen om at Dovre falt

 

Så jeg lover det finnes en vei

det finnes mange som går den med deg

Og jeg lover det slipper til slutt

Hvis du letter på lokket, bakker Demonene ut

 

 

Begge sider

(Tekst: Frank Skovrand)

Tungt inspirert av J. Mitchell

 

Englers lyse lokker malt

Slott av iskrem overalt

skumhvitt fjell, der dun har falt

Slik var en sky for meg

Men skyer jager solen bort

Regn og sludd gjør dagen kort

Så mange ting jeg skulle gjort

Der en sky kom i min veg

 

Har sett fra begge sider nå

Skyene er også grå

Kun illusjonen speiler seg

Vet ingenting om skyer jeg

 

Måneskinn i julinatt

sakte dans og puteprat

et eventyr servert på fat

Var kjærlighet for meg

Nå er det bare teatralsk

Latteren bak, er umoralsk

Så hvis du bryr deg, spill falsk

Gå en annen veg

 

Har sett fra begge sider nå

Kjærligheten er hjerterå

Kun illusjonen speiler seg

Kjenner ingen Eros jeg

 

stolte smil på broket sti

Jeg elsker deg, var lett å si

Drømmer, uten garanti

Slik var et liv for meg

Men gamle venner stirrer rart

Betviler ting som jeg har klart

Noe er tapt, noe har vart

Langs en opptrådd veg

 

Har sett fra begge sider nå

På alt jeg har fått gjennomgå

Kun illusjonen speiler seg

Vet ingenting om livet jeg

 

 

Herr Destruktør

(Tekst: Frank Skovrand)

 

han som rotløs sår spirer i annen manns grunn

som forsyner seg grådig i kaskader av dun

En sjeleglad vandrer, som slentrer på tveegget sti

Ser aldri bakover baner seg vei mot det fri

 

tanken på alt du forbinder med sorteste kull

fanden som kaster det andre forbinder med gull

Kameleonen som viser det ingen har lyst til å se

Illusjonen om heder, ligger pakket i sne

 

følelsen du kanskje ønsket skulle bli din

den som trår over død, for å kalle deg sin

Men kun for et øyeblikk, straks du er tatt er han gått

Mens du ligger nede lammet av spe og av spott

 

Slår åtte glass og sin sjarm seg bekler

Vender sitt ravnsvarte blikk etter vinden og ser

etter nye erobringer som skal få hjertet sitt prylt

En jeger i mørket som aldri får begeret fylt

 

følelsen du kanskje ønsket skulle bli din

den som trår over død, for å kalle deg sin

Men kun for et øyeblikk, straks du er tatt er han gått

Mens du ligger nede lammet av spe og av spott

 

 

Kjært barn har flerfoldige navn har du sikker hørt før

Det navn han besitter er kun … Herr Destruktør

 

 

Høyt til hest

(Tekst: Frank Skovrand)

 

sadler opp min stolte ganger

Springer ut før porten fanger

Selvforhøyet mann

Jolly Bob går i land

 

Kneiser stolt med duket nakke

Smiler skjevt med blikket på skakke

Et Skalkesjul

Et lykkehjul

 

Ryggen bærer frihtens hemsko

Jeg trosser forfedres ekko

Hodet har tatt fri,

jeg har stjålet vi

 

Du sitter lammet av gåter

Stille ser du tilværelsen gråter

en med lukket sinn

Lot deg aldri inn

 

Natten farer på forte føtter

En råtten mann, fant sine røtter

 

teppet raser uten nåde

Anima svinner, kan ikke nå det

Tomhendt griper jeg

Det som før var deg

 

Du var den som ga det trygge

Jeg var blott,… det stygge

Nå er det kun et blikk,

du ga meg da du gikk

 

 

Balladen om et hår i suppa

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Jeg burde nok fortelle om et sted der sorgen bor

Der øyer ligger anlagt som perler på en snor

I denne lune pittoreske skjærgårdsdrømmen her

ligger stedet der det alltid vanker dårlig vær

 

Midt i dette sentrum på et sted som lover godt

Man smiler og bestiller, syntes alt er fint og flott

Men hvorfor skal et sted som maler bilder i ditt sinn

styres av et ektepar som burde sperres inn

 

moalen ligger akterseilt og havet ligger blikk

skuta mangler service og mannskapet etikk

med foten for første reis, der de

Serverer hår i suppa di, og sier det er ditt

 

Den hele lange hendelsen skal du forskånes fra

Men hør på hva jeg sier, ting er ikke bra

kun hvis du ønsker fisk dandert med knytnever og tang

Så bør du stikke innom dette etablissement

 

moalen ligger akterseilt og havet ligger blikk

skuta mangler service og mannskapet etikk

det står en kar på utsiden med jungmannsekk

Bronsekjemmet hårsveis og hofteknekk

med foten for første reis, der de

Serverer hår i suppa di, og sier det er ditt

 

 

Herr Destruktør del 2

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Jeg ser han spasere, der nede

Hvor jeg gikk på frierfot før

Ulastelig linkledd, og uredd

Selvuforskyldt destruktør

 

Jeg hører han hviske og liste

Med lempe de ord han har lånt

Jeg merker hun sitrer, og glitrer

av tinga vi sammen har hånt

 

jeg ser han forføre, og røre

ved steder jeg før har fått kjent

bak åpne dører, han nører

den ilden som jeg før har tent

 

Det var ikke slik jeg så for meg ting skulle skje

Det var bare tanken på noen minutter med fred

 

det virker uvirkelig, ugjenkallelig

og kvelden betenkelig sort

jeg famler her inne, i blinde

og unngjelder det som ble gjort

 

jeg ser han passere, der nede

på gaten der min sti har gått

desembernattsmørke, vil tørke

bort tårer jeg ikke får grått

 

 

Drømmevakt

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Her ved sengekanten din står tiden stille

jeg fikler med en fjernkontroll, er drømmevakt i kveld

ingen fjernstyrte banditter eller tigre vil deg ille

Du er i trygge hender, men du vet det ikke selv

 

mens du slumrer inn vil jeg skrive litt på denne

en huskeliste du kan ta med deg på din sti

For når din dag blir ny, er min dag ved sin ende

Den ender på et torg i morgen tidlig klokka ni

 

Da knepper jeg min frakk og beveger meg mot mengden

Jeg trykker på en knapp, og forener meg med den

 

Ditt vesle barnehode rommer tro og lang historie

Fortellinger om ting som ikke hver gang ender godt

Men når din far er ferdig, så vanker det en glorie

Så du kan være stolt av det pappaen din har gjort

 

 

 

 

 

 

2014

Tusenmeterblikk

 

 

Mørket

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Du sitter stille mens det treffer, som lyn på høylys dag

Det er ikke tanken som slår deg, men et mørkt ubehag

Lik en hånd som sakte tar deg, som kryster og drar

Det er som følelsen å synke i et stort åpen hav

 

Det har ligget der fra tidene du sluttet med lek

Du har hørt det på hviskingen sett øynene som vek

Du har lenge ant konturene av arven du fikk

Men du skjøv det bare foran, lukket øynene og gikk

 

Å ut fra intet så slår det deg, senker deg i kne

Du forsøker å reise deg, men blir trukket ned

Stien foran deg er krokete, med stupbratte heng

Du leter etter veier, er i ulendt terreng

 

Du vil at alt skal bli som før, da det var du som var helt

Du var selve klippen, ikke den som trengte hjelp

 

Du vil til stunder som er lyse, til en dag som er ny.

Du vil til tiden som var før den bega seg i revy

Du skulle grepet det lille,…øyeblikket ditt

du får det ikke igjen, du skulle ikke tatt det for gitt

 

Du sitter stille mens det treffer deg som lyn på høylys dag

 

 

Tusenmeterblikk

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Vannet ligger stille, tusenmeterblikk

har sittet her så lenge, tenkt på sjansen jeg fikk

 

du sto leken og uredd, foran to øyne som så

langs etter veien bak deg, den jeg måtte gå

 

det var deg, jeg burde dvelet

det var deg, jeg skulle tatt

nå er det kun et falmet gjenskinn

av sjelefred en juninatt

 

Det hender jeg trekkes, ned til klippen vi fant

Evigheten har tatt oss, men kjenner duften din iblant

 

En anafor som aldri kommer, det var sjansen jeg fikk

Det jeg har er et bilde, og et tusenmeterblikk

 

Ref

 

vannet ligger stille, tusenmeterblikk

har sittet her så lenge, tenkt på sjansen jeg fikk

 

 

Bergtatt

(Tekst: Frank Skovrand)


Hjerte roper ikke stopp

Bergtatt av en sjanse i en slitt og ulåst grind

En bedre verden venter, hvis jeg får slippe inn

Brostein under sålene brenner for hvert skritt

Med et steg frem og to tilbake, lister jeg meg dit

 

Bergtatt av en sjanse i en slitt og ulåst grind

Alt i meg sier vent, men jeg vet han slipper inn

Et bunnløst hav mellom himmel og det her

Hver dag ble så hverdagslig glemt å være nær

 

Ref

Dagen kommer ubønnhørlig, dører sparkes opp

Hjernen skriker etter redning, hjerte roper ikke stopp.

 

Brake

Månen hang der høyt, den var i ne på ny

To dunkle sjeler tett, underveis mot morgengry

Vi Svevde over broen i dans med tunge trinn

vi førte og vi fulgte sanset salt av hete kinn

 

Ref

Dagen kommer ubønnhørlig, dører sparkes opp

Hjernen skriker etter redning, hjerte roper ikke stopp.

 

Ved den lange veien hjem står samme slitte port

Denne gangen er den låst og broen er brent bort

Sporene jeg vandret er i nedbrytningsprosess

Brente brostein ligger rundt meg i vått og vissent gress

 

Ref

Dagen kommer ubønnhørlig, dører sparkes opp

Hjernen skriker etter redning, hjerte gir litt opp

 

 

En vise om livet

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Du vil jeg skal skrive om livet, og jeg forsøker det gang på gang

Jeg har noen enkle toner, som kanskje kan bli en sang

Strengene jeg har fått tildelt trekker meg mot en moll

Foten har funnet rytmen, jeg føler jeg har kontroll

 

Kom nærmere hør på sangen, her kommer et vakkert vers

Dine lekende dypblå øynene erter seg til en ters

Det sitrer i gitaren, den hvisker rastløst ditt navn

Jeg legger en lystig akkord, og håper den stiller et savn

 

Ref

Dette skal være refrenget, der du kan få nynne med

Jeg gjør det lettbent og liketil, så du slipper å tenke på det

Na na na na na…..

 

Taktene tikker mot slutten, det merker du sikker selv

Blekket glir på papiret som strømmene i en elv

Jeg vet jeg må si noe fornuftig, så sangen kan danse til deg

For når denne visen er ferdig, får vi se om visen viser deg meg

 

Ref

 

Så dette er sangen om livet, siden du er det livet jeg har

Du er det vakre som traff meg, du gjorde meg til en kar

Jeg legger mitt hjerte i hånda di, bruk det til hva du vil

jeg vet du vil holde det varsomt, da pakken du får er fragil

 

Ref

 

 

En uklok sjel

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Det hender at dert slår meg det du sa

vi sto i månens senit, jeg så det ikke da

i etterlyset skinner ting så klart

ante ikke dengang at det skulle slå så hardt

 

tankene du gav meg der vi sto

du som tenker du kan bedre gå i andres sko

det er kanskje ikke lett å gjøre bot

når lånte hoser lett forvolder fall for egen fot

 

Ref

En uklok sjel blandt massene

Er tryggest om den holder munn

hvordan kan en uten forstand

Forstå at tanken er for grunn

 

Et ord som uten viten legges frem

Blir hengende i luften, finner ikke veien hjem

Blir liggende til spe i karrig jord

Det er ikke sikkert alle tanker burde bli til ord

 

Ref

En uklok sjel blant massene

Er tryggest om den holder munn

hvordan kan en uten forstand

Forstå at tanken er for grunn

 

 

Masken

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Klokken er blitt åtte nok en gang

Har ligget våken hele natten av en sang

en sang om en skikkelse som skulle være trygg

Det er sangen om en maske som ble kastet bak en rygg

 

Det viste seg den dagen masken sprakk

Mammon ga deg ansikt og du stakk

Du stakk så langt, så dypt, som noe menneske kan

Du kan ikke gå tilbake, til det er veien alt for lang

 

En klovn uten nese,

En bjelleløs narr

Masken mistet ansikt

Den falt og etterlot ett arr

 

slekt skal visstnok følge slekters gang

driver dugg, så faller regn, sa en engang

men jeg tenker at vi stopper, at vi sier nok er nok

masken er blitt kastet, men jeg tar den ikke opp

 

En klovn uten nese,

En bjelleløs narr

Masken mistet ansikt

Den falt og etterlot ett arr

 

 

 

Når begeret er fullt

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Hvis du forlot meg for en annen

Ville en annen vært et annet mål

Hvis du bedro meg med noe bedre

Ville driften bli min kompassnål

Jeg ville fulgt den gjennom landet, samlet fjær til min nye hatt

klinget glasset med det vonde, vært helten som grep hver natt

 

Jeg skulle skrevet poesi

forledet  hjerter med min gitar

formidlet sanger om begjær så

alle så jeg var en fiks og fornem kar

Jeg skulle senket fru Fortuna, smakt kilden til hennes lille skatt

Skutt piler med Amor og danset kinn mot kinn med Backhus hver natt

 

Men natten uten deg er bare tom

Og alt er oppskrytte bravader

å starte om igjen på nytt med noen ny

vil kjennes som triste eskapader

Så hvis du er min valkyrie, bær over med en medtatt Dragons kropp

For når begeret er fullt, så drikker vi det like gjerne opp

 

 

Skiltet i krysset

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Det henger et skilt i krysset

Som peker den veien du dro

Du ga det avskjedkysset

igjen lå bygd og barnetro

 

du tok den brede leien

som går fra grend til by

tilbake lå engsoleien

en gammel tanke var blitt ny

 

du ville erobre verden

med lempe listig blikk

pakket for frierferden

Fortuna var med deg der du gikk

 

du fant den rette make

som snøret deg sakte inn

det var ingen vei tilbake

som kjent gjør kjærligheten blind

 

du smiddes i hymens lenker

kjente lykkens korte blaff

du sitter i ruinen og tenker

på første gangen lenken traff

 

du venter bak draperiet

og dagene går slag i slag

du vil ut av slaveriet

forvitrer sakte dag for dag

 

det henger et skilt i krysset

med et slitt og tæret navn

navnet du en gang kysset

nå er det kun et sløret savn

 

 

Siste reis

(Tekst: Tord Akerbækk m/venner)

 

Fra bakrommet på reis høres trett konversasjon

Om biologisk forfall og angst for kastraksjon

For innerst i lokalet sitter fire slitne menn

Som knapt nok har en millimeter livskraft igjen

 

De tenker gamle tanker som gamle herrer gjør.

Og mimrer gamle minner de har mimra før.

En var engang sjømann, en annen var poet.

Han fikk et dikt i dagbla, ingen husker hva det het.

 

En vet fra sikre kilder at han har vært donjuan

Det lar han dem få høre om for hundreogfjerde gang.

For han har nedlagt flere lam enn ulven den har skremt

Men hvordan det gikk for seg, har han glemt.

 

De er gamle menn på sin siste reis.

Over halvveis i livet og det meste har gått skeis.

 

Da plutselig av intet trer inn et bombenedslag

Blond som et vår og vakker som en dag

Og han som nettopp savnet sårt sin virilitet

Kjenner at han atter blir ung og het

 

Når nymfen rekker frem en liten puselank

sier pent og høflig er det du som er frank

Så artig som det var og treffe deg på bar

Du synger jo i band med min bestefar

 

 

 

Ballade nr. 19

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Han pakker opp gitaren i det solen vender ned

Dejavuer pisker netthinnen fra forrige offersted

Men nå skal visens venner få ektefølt lyrikk

Satiriske betrakninger fra et skarp og skråstillt blikk

 

salen fylles sakte, forventningsfulle nikk

strupene blir lesket , det er behag i hver replikk

og når den første velfunderte korde legges an

runger svanekoret anført av salongens sjarlatan

Noe slikt som

 

ref

Spill for oss en ønskesang

der Alice i Alabama møter Tore tang

Da er du helten her i kveld

hvis ikke så tar vi mikrofonen selv

 

en lyriker som åpent legger sjelen sin for hugg

forvitrer på en scene som solen fjerner dugg

visene du rammes av er biter av et liv

som brettes ut hver kveld, som kuttes i med kniv

de svarer

 

ref

Spill for oss en ønskesang

der Alice i Alabama møter Tore tang

Da er du helten her i kveld

hvis ikke så tar vi mikrofonen selv

 

Når den siste kabel er kveilt og pakket ned

Selvtillit og manndom er begge slått i kne

Når siste kalde beger er tømt og timen sen

Åpenbarer seg et håp så uksyldsfull og ven

Hun hvisker

 

ref

 

 

Verdenspilot

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

I mitt eget hode er jeg alt jeg skulle bli

Inntil allting rakner, livet farer forbi

En keiser av jorden, en verdenspilot

sitter gjemt mot hjørnet, mangler tro mangler mot

 

Ref

Ingen jing og jang

Jeg lever en utslitt gammel sang

Dette hode er vanstyrt

…. Leves med tvang

 

jeg kunne rope, kunne skrike det ut

banke hodet mot veggen til stemmene tar slutt

men det ville kun være en klisje

ingen rett til i klage, like greit å le

 

Ref

Ingen jing og jang

Jeg lever en utslitt gammel sang

Dette hode er vanstyrt

…. Leves med tvang

 

Den uendelige himmelen kjennes iskald i kveld

jeg er unødvendig høy og lykken er på hell

Det kommer en nedtur, det var hjernen som løy

Litt tid fri fra meg selv jag antar det var gøy

 

Ingen jing og jang

Jeg lever en utslitt gammel sang

Dette hode er vanstyrt

…. Leves med tvang

 

 

Jeg håper Nissen liker meg

(Tekst: Frank Skovrand)

 

Har pusset tastaturet, og tennene er pene

Jeg har brettet hjemmesiden, og klærne er helt rene

har farget bloggen rosa, lagt inn 1000 bilder

er det ikke selfie, har jeg henvisning til kilder

 

sagt pena du er søt til en jeg syntes jeg kjenner

fylt glasset opp med rødt og delt det ut til venner

løpt en tur i skogen, tagget bilde som ett minne

Så jeg kanskje inspirerer, de uforskyldte trinne

 

Så med hashtag du er grei

og en tommel riktig vei

Så vil nok Nissen like meg

 

har postet det på instagram delt videre på snapchat

oppdatert på facebook, og twitter har blitt inntatt

googlet det på youtube diskutert på wikipedia

lastet ned en app som gjør det om til multimedia

 

Så med hashtag du er grei

og en tommel riktig vei

Så vil nok Nissen like meg

 

har hjemmeside, borteside, uteside inne

fått elve nye likes, nesten en av dem er kvinne

fått twitterbook på snapp@(att) U-sosiale medier

nesten ingenting jeg skriver, ender i tragedier

 

Så med hashtag du er grei

og en tommel riktig vei

Så vil nok Nissen like meg

Håper Nissen liker meg

Håper Nissen liker meg

 



2009

Hotellmorgen

 

 

Jordbærsommer

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Vannet glitrer dovent

Sommerregn på soldrukken mann

Er på vei

Et sted jeg aldri har vært

gjemte ting faller sakte på plass mens jeg pusler spillet

der fremme finnes ting som aldri har stemt

                         små små saker jeg trodde viljen hadde gjemt                           

med deg finnes ting jeg trodde var glemt

 

langstrakt late dager

jordbær sommer slaraffen morgen med deg

solgangsbris for en lettstemt mann

alt her inne varmes med deg setter segl på gamle skremsler

slike dager står det viktige helt klart

skyer driver helt uten havn det er rart

en følelse som gjør det ukrenkbart

 

det har vært en lang kald vinter

gatene har vært en mørk labyrint

nå faller dugg og dufter hegg

jeg vet at evig

er umulig å tenke at jeg bare har deg til låns

men får jeg følge deg på veien

får du følge meg

om du går fort er jeg like bak deg

om du faller fra lover jeg å vente på deg

 

 

Fredløs

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Ser du meg nå

I en kald ensom grav

Bortenfor soloppgang

I et kaldt kaldt hav             

Jager egen hale

Pusser mine fjær

For noen som aldri skal kjenne meg

Noen som aldri blir meg nær

 

Ser du meg nå

mens jeg hykler og bedrar

tegner vakre bilder her

før jeg pakker og drar

det må være noe mere

si meg ser du mer enn meg

ser du åpne landskap

ser du til meg på din vei   

 

ser du meg nå

er det lite og rart?

Det vi kaller livet her

overveldende sart

det har ingen manerer

vi faller fra som livet vil

så om du ser hvor veien går

gå den med meg er du snill

 

 

Følelsen av Stockholm

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Nå er det den tiden igjen

Tiden da alt virker over

Jeg blir gal av denne byen

Den gjør deg til en del

Av øyne uten dybde

Av stemmer uten sjel

 

En endeløs ring i egne spor

En kø meningløse fraser og ord

En tv som berøver og bilag om hvordan

Du blir lykkelig og hva du behøver

Jeg vil vekk fra alt i kveld

Hvor som helst et annet sted

En annen del av meg selv

Der det finnes en slags fred

                                           

Jeg har prøvd følelsen av Stockholm

Broene i Dublin

Og fylla i New York

manet meg videre

Vekk fra alt

På vei til noe stort

Men når jeg er der lengter jeg bort

 

Det er grått overalt

Et teppe som ikke vil lette

Det er så mye i verden at

Livet må være noe mer enn dette

Det er min egen skyld

At jeg har havnet her

Jeg kjøpte reklamen om

Hva lykken er

 

Jeg har prøvd følelsen av Stockholm

Broene i Dublin

Og fylla i New York

pisket meg videre

Vekk fra alt

På vei til noe stort

Men når jeg er der lengter jeg bort

 

 

Puff

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Sola skinner

Burde bare smile

Vår par danser forbi

En vakker dag

Totalt blind av å se deg

For sent med åpne øyne nå

Jeg er mindre, du er likeglad

Lærte å krype

Lærte å krype da jeg så deg gå

 

Gode minner

E’kke gode

hvis man vil

leve de nå

Tiden legger meg bak deg

Tankene spinner på tom tomgang

Skulle gjerne rykket tilbake til start

Selv om jeg må stå over en omgang

 

Kunne alt når du sto inntill

Nå ser jeg rett igjennom meg

Skulle gjerne vært tøff for deg

Ridder ruster ned, det er bare meg

 

Tar gjerne

tiden til hjelp

Selv om tiden kjennes

som den hjelper lite

Skulle lege alle sår

Ingen bandasjer mot savn og vår

Har lagt en plan med lempe og list

Går en maraton med små små skritt

For å bli den som smiler sist

 

 

Hotellmorgen

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Skulle ønske du var her

I det mørket blir tett

For tungt å ringe i natt

Det ville være for lett

Jeg har ikke rett

Til mer enn jeg har tatt

 

Morgentåka synker

Som et grått tungt pledd

Stille så jeg hører hjerte slå

Føler meg

like redd som deg

da du så meg gå


                                        Men jeg ser deg for meg                                         

I det dagen gryr

 

Jeg har reist lenge

For å la deg bli igjen

For å gjøre alt jeg sa

Her er ingen natt en venn

Når drømmene dør

Hvordan begynner man å drømme igjen

 

Å jeg ser deg for meg

I det dagen gryr

 

Kjente duften av deg

I en som gikk forbi

Alt jeg sa fra meg

Kom tilbake for å bli

Kunne røre deg når jeg ville

Nå har det ingenting å si

 

Du sa jeg er den samme før som nå

Vil ha alt jeg ikke kan få

 

 

Venner

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Det finnes  et sted der alt ble mindre den gang jeg ble stor

Der finnes et tre der finnes en bekk mot der, store verden bor             

Der er treet et romskip dager er en evighet

Der finnes noen som vet en hemmelighet

Om alt jeg er

 

Bak skolen går en bekk som renner ut i fjerne land

Her hvor bredden er en jungel, glitrer gull i sand

Her gjennom skyene som speiler seg i lett å lekent vann

Her hvor bøken er og rissingen i barken bærer navn

om en bardomshavn

 

Jeg hadde hjertet mitt i hånden gjemt så hun ikke så

Passerer huset frem og tilbake til hun jeg aldri skulle nå

Ser henne slukke lyset gikk aldri dit bort skjønt jeg ville                                   

Hadde så mye å si at jeg ble bare stille

                                                                       

Så alt for stille

 

Dekket på en snekke med stjernene som tak

Som kjørte rett inn i natten med havet hemmelig og vagt

Løftefull latter fra en som var nær

En jeg ikke kjente, som kjentes som hun alltid var her

så skummelt så nær

 

Midtsommer stjerner speiles i en glitrende vrimmel

Ned er opp og opp er ned som å bade i en himmel

Du sa det finnes ingen tid vi har vår egen virkelighet

Det blir aldri morgen det er det bare vi som vet

Uskyldsfullhet

 

Det syntes som evigheter siden det syntes som nettopp nå

Som en uendelighet av øyeblikk like virkelig som nå

Som bilder i en ramme som engang skal forgå

Som en vakker bakgrunn som sakte fylles på

 

Sånn som nå

 

 

Høyt spent line

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Nokså lett å la seg rive med

Man slutter å se

Faller langt når man fabler stort

Når man kjøper en drøm og alltid lengter bort

 

Alltid tatt alt jeg kan få

Og godt å vel det

Felt lite over andres fall               

En skyhøy hest tvunget ned på kne

En håndspålegger uten kall

 

ref

Balanserer på høy spent line

Det er lang vei frem å enda lenger ned

 

Selv luftslott må pusses opp iblant

Man kjeder seg selv

Noe bedre rundt neste sving

Bare ett skritt til man har ingen ting

 

Blafrer til i mørket i kveld

Noe nytt er på vei

Pussig nok, fornøyd her jeg er

Hører lyder som var glemt, ser farger som var gjemt her

Et slags bilde av hvem jeg er

 

ref

Balanserer på høy spent line

Det er lang vei frem å enda lenger ned

 

 

Se deg om

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

se deg om

alt forsvinner fort

En leken vind

visker blytung himmel bort

jeg vet,

Jeg sa det var passe langt

i dag er livet kort

døgnet for trangt

 

Se deg om

Det blir fort til kveld

Men på en brygge ved en sjø

Leter sjelen opp seg selv

når kulden kommer innenfra

Og alt er høsten nær

Da er jeg her

 

Det skriker i hver fiber

For livets egen skyld

Hver engstelse, hver lukt, hver lysning

Hvert sekund av idyll

jeg trekker inn

hvert åndedrag av vår

og et glimt av en pike

jeg vet..

jeg kanskje får.

 

Se deg om

Her teller hvert sekund

vet en mann

redd for å dø

glemte å leve en stund

Ingenting blir som man tror

Ingen vedtatt fasit her

Bare den man er

 

Og det skriker i hver fiber

For livets egen skyld

Hver engstelse, hver lukt, hver lysning

Hvert sekund av idyll

og jeg elsker

når verden blir vår

å et glimt av en pike

jeg vet

jeg kanskje får

 

 

se deg om

lettere sagt enn gjort

En leken medseilt vind

Blåser blygrå himmel bort

Ja jeg vet,

Jeg sa det var passe langt

Men i dag er livet kort

Og døgnet for trangt

 

Og det skriker i hver fiber

For livets egen skyld

Hver engstelse, hver lukt, hver lysning

Hvert sekund av idyll

og jeg elsker

når verden blir vår

like levende og vill

selv om tiden går

 

 

Når skyggens faller

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Vårlette steg mainattsvakker

duggsommermorgen så lang øye kunne se

Du var alt det

ingen stengsler ingen skygger

Var helt sjanseløs mot det

 

Morildsdrømmer vannet glitrer

Havbrun hud perler av vann

Men smått om senn

Mister luftspeilingen glansen

Bare skygger blir igjen

 

Jeg har gått forbi ditt vindu

Jeg har gått gater vi gikk uten mening uten mål

For å finne deg tilbake

På veien for å lete etter meg

 

 

Østlandsgrått løvet klistres

Til gamle dager forlatt av alt vi var

Hva gjør vi nå

Nå som skyggene faller

Og ord gjør oss små

 

Jeg har gått forbi ditt vindu

Jeg har gått gater vi gikk uten mening uten mål

For å finne deg tilbake

På veien for å lete etter meg

 

Stillheten skriker i døde rom

Tomme vegger forlatt av det som var

da vi kom

Rett ved er du et usagt hav borte

I tomme drømmer der vi fortsatt later som

 

Vårlette steg mainattsvakker

 

 

Ubekymret

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Det er ikke mer som skal til

Ingen agenda ingen planer

Nok av tid til dårlige vaner

Javisst er de vonde å vende

Det har jeg vent meg til

I dag kan de ta meg hvor de vil

 

Jeg gir blanke

tar det som det kommer

beste følelsen i verden

Ubekymret sommer   x3

 

Det er ikke mer som skal til

Hele dagen ligger åpen

Hverdagsangsten strekker våpen

Rik mann på lånt tid

Hav og himmel lever lett

I dag har ingen fortid

 

Jeg gir blanke

Jeg har alt falt

For fristelser som kommer

beste følelsen i verden

Ubekymret sommer x 3

 

Det er ikke mer som skal til

Skjebnen ligger i egne hender

Med god hjelp fra dårlige venner

To glass ikke en sky i sikte

Du legger an på meg (Ingen tvil om det baby)

Jeg er det beste som har skjedd deg

 

Jeg gir faen

tar det som det kommer

beste følelsen i verden

Ubekymret sommer x 2

Jeg tar det som det kommer

 

 

Vuggesang

(Tekst: Øystein Karlsen)

 

Sov min venn

Det finnes et sted der verden ikke kan komme

Der hvor alt det vakre bor

Nå som dagen er omme

 

Hvil min venn

Jeg kommer når jeg går

Til broen over elven

der våren og evigheten rår

 

Alt jeg ikke sa

Jeg vet at du vet

kikk innom meg iblant

Langs veien som en trygghet

 

Lover se solen gå opp

Kjenne sommerregnet for deg

Så løft glasset ditt min venn

Du vil alltid være med meg

 

Så lenge siden jeg så deg

Ser det når du møter meg

Du har solen i ryggen

Men skyggene bak deg

GROUP TRAINING PROGRAM


Praesent tempor orcisedw libero in condimentu dictum auguevel the urnavarius tincidun aliquam eleifend erocurabiur a purus antews vtaligula pellentesque posuere tincidunt faucibus posuere a orcusce vehicula semper.